Siste tids bøker

Jeg er kommet litt bakpå med bokanmeldelsene mine igjen.

Siden sist har jeg både lest bøker og hørt lydbøker, kan jo begynne med de jeg har lest.:

"De usynlige" av Stef Penney.

Denne leste jeg i sommer, og det tok litt tid før jeg ble ferdig med den. Den var dessverre ikke så veldig fengende, litt langdryg og uten så veldig mye handling. Historien er om en forsvunnet sigøynerbrud, og en privatetterforsker også av sigøyneropphav (det måtte det visst være for å i det hele tatt komme noen vei i dette miljøet ble det hevdet) Familien det dreier seg om har en familiesykdom som rammer mange av guttene i familien, det er den forsvunne jentens far som etter 7 år omsider etterlyser datteren, som forsvant fra sin egen sønn. Mer bør man vel ikke si for å ikke røpe for mye, men dette er ikke en bok jeg ser noen spesiell grunn til å anbefale å lese, jeg synes også det var en del løse tråder som aldri ble nøstet skikkelig opp.

Neste bok ut ble "Politi" av Jo Nesbø, og den mannen skuffer aldri!

Det gikk fortere å komme seg igjennom denne, for å si det sånn. Som alltid fra denne mannen er boken bra skrevet, spennende og fengende. Mye dramatikk, og Nesbø er heller ikke redd for å ta livet av noen av hovedpersonene sine. Nå fikk jeg tidlig mistanke til personen som faktisk viste seg å være den skyldige, men det er kanskje et tegn på at jeg har lest for mye krim.

Ingen grunn til å ikke lese denne boken, om du har sans for denne type litteratur, Nesbø er ikke uten grunn en av verdens mest populære krimforfattere. Anbefales!

Jeg har også lest "Himmelblomstreets muligheter" av Gert Nygårdshaug

Dette er en slags oppfølger av "Mengele zoo". Bokens hovedperson, Jens Oder Flirum, kommer i begynnelsen av boken tilbake til Europa en gang i fremtiden, og det er krig i Europa. Han tas til fange, og ender opp på en celle i et slott, hvor han blant annet treffer på en annen fange, som minner om Stephen Hawking, og denne mannen deler en viktig hemmelighet. Etter hvert får man vite mer om Flirum og hans liv, bokens handling foregår i tre forskjellige tidsperioder. Man får høre om hvordan Flirum som ungdomskriminell dømmes for et drap han ikke har gjort. Når dette tilslutt oppdages får han en stor erstatning, og neste del av livet lever han i regnskogen i Sør-Amerika hvor han er med på et prosjekt for å registrere og samle inn planter, og hvor også Mengele zoos hovedperson Mino dukker opp. Dette er den delen av boken som fenger mest.

Som ofte i Nygådshaugs bøker er miljøvern og de «onde hvite» som utnytter og ødelegger for andre et tema.

Jeg likte boken, den er kanskje noe spesiell, den første delen er vel den minst fengende og litt langdryg, men GN er og blir en forfatter jeg har sans for, og jeg liker også denne boken godt.

Lydbøker har det også blitt en del av, også her et par av Gert Nygårdshaug

Drum-serien er jeg ferdig med, så da har jeg tatt for meg "Fortellernes marked" og "Chimera". Den første er en slags oppfølger til en annen bok jeg ikke har lest, "Prost Gotvins geometri", en jeg begynte på som lydbok men måtte legge vekk, da jeg ikke klarte å høre på denne oppleseren. "Fortellernes marked" ble for meg bare rot og forvirring. En masse faktaopplysninger om en rekke antagelig historisk korrekte personer, to venner; en veterinær og en bibliotekar i en liten bygd, som mottar brev fra en frafallen prest, og grubler seg til konklusjoner på egenhånd. Det ligger nok masse arbeid bak boken, men for meg ble den en kjedelig og uinteressant affære, for mye informasjon om forskjellige personer jeg ikke klarte å plassere og få et forhold til. Hovedtanken med boken er å bevise at religion er en bløff, men forsøket var ikke spesielt fengende.

Et av de bedre poengene i boken, er hva som skjer når man har vandret alene rundt i ørkenen i lengre tid. Man ser og opplever en del som ikke er virkelighet, og med tanke på at ganske mange religionsstiftere tilbrakte tid i ørkenen kan jo det være noe å tenke over.

Men nei, dette er ikke den Nygårdshaug-boken jeg vil anbefale, den ble for kjedelig for meg. Det hjalp ikke engang at det var min favorittoppleser Helge Winther Larsen som leste.

Det var det derimot ikke i boken "Chimera", den ble lest av Ivar Nergaard. Jeg var ikke like begeistret for denne oppleseren, han la seg til en spesiell stemme, spesielt når han skulle lese dame-replikker, som fikk dem til å fremstå litt usympatiske. Historien foregår på et forskningssenter langt inne i Kongo, fikk inntrykk av at det er litt inn i fremtiden og, og det oppdages et nytt og ukjent virus som tar livet av alle andre enn de med blodtype AB. Boken var litt langdryg, selv om den tok seg opp på slutten. Heller ikke dette er blant mine Nygårdshaug-favoritter, selv om slutten var litt finurlig, og fikk en til å tenke litt over problematikken og hva som faktisk skjedde der på slutten..

Kanskje bedre å lese selv? Når det gjelder lydbok kan en oppleser ha mye å si for inntrykket man får av boken.

Samme oppleser leste også neste bok: «Mannen som ikke var en morder.» Det samme gjelder her om dame-replikkene, lite flatterende.  En gutt blir funnet drept, forsøkt skjult i et vann og med hjertet skåret ut. Påfølgende drap og gjerninger og endelig løsning er ikke spesielt sannsynlig, bokens hovedperson fremstår som usedvanlig usympatisk og lite troverdig, i det hele tatt ikke en bok jeg ser noen spesiell grunn til å anbefale. Dog kanskje bedre å lese selv.

Helge Winther Larsen leser derimot bøkene til Jussi Alder Olsen. Jeg slet litt i starten også her med bokens hovedpersoner, det er liksom ikke måte på hvor spesielle alle etterforskere i krimbøker skal være av og til, men det gikk seg til etter hvert, og de tre bøkene jeg så langt har hørt gjennom har jeg likt godt. Det er «Flaskepost fra P», «Marco-effekten» og «Journal 64». Bøkenes hovedpersoner er de samme, så da er det vel ofte en fordel å høre dem i kronologisk rekkefølge, men ikke et must. Alle tre er stort sett tilsvarende spennende og underholdende. Bøker som jeg kan anbefale!