Litt av hvert

Dette blir litt av hvert. Bildene mine, meningene mine, ting som interesserer meg, provoserer meg eller engasjerer meg.



søndag 26. juni 2011

Litt bokinfo.

Jeg har lest en god del bøker i det siste, noen vanlige bøker og noen lydbøker. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om alle bøkene jeg leser, men vet ikke om det er så mye vits å skrive om bøker jeg synes er litt middelmådige.

Kan jo nevne to av disse, «Den glemte hagen» av Kate Morton og «Den trettende fortellingen» av Diane Setterfield. Litt like bøker faktisk, lange og omstendelige historier med mye innhold som spenner seg over et langt tidsrom, god fantasi må man vel kunne si at disse forfatterne er i besittelse av, helt grei underholdning, men etter min smak litt for mye ukeblad-dame-bøker, ikke helt min stil. Historiene er godt kommet på, spesielt den siste litt pompøst skrevet, som om det er et mål i seg selv å vise at man kan skrive lange og utførlige beskrivelser, som ikke bidrar til å gi boken et løft etter min mening.

Men nå har jeg også nettopp lest to bøker av TV2-reporter Trude Teige, og det var en positiv overraskelse.



Jeg hadde ikke de store forhåpningene egentlig, men «Noen vet» var både en velskrevet og spennende bok. Historien handler om TV-reporteren Kajsa som blir involvert i en drapssak som viser seg å også kunne kobles til en sak hun jobber med om overgrep på barnehjemsbarn på 50-60-tallet.
Vi følger Kajsa samtidig som vi også får lese tankene til drapsmannen. Han er blitt oppmerksom på Kajsa og han ønsker at hun skal få vite hans historie. Kajsa sliter i ekteskapet, de er begge karrieremennesker som ikke helt får kabalen til å gå opp, vi følger Kajsa både privat og på jobb, samtidig kommer morderen stadig nærmere henne.

Den neste boken heter «En hjelpende hånd» og også denne boken handler om Kajsa, som nå har en mor med Altzheimers som befinner seg på pleiehjem. Mens hun holder på å lage en dokumentar om livet på hjemmet, reagerer hun på at tilsynelatende friske pasienter plutselig dør, så blir også en av personalet funnet drept, det forsvinner også en liten gutt i nabolaget.

Begge bøkene til Teige peker på viktige ting i samfunnet, som forsømmelsen av de overgrepsutsatte barnehjemsbarna og situasjonen på våre pleiehjem, samtidig fletter hun dette inn i spennende og gode krimhistorier.

Nå har jeg muligens lest for mye krim, for i begge bøkene klarte jeg faktisk å peke ut morderen på et tidlig tidspunkt, men det legger egentlig ikke noen demper på historien, den siste boken ble jeg sittende å lese i flere timer i strekk, til den var ferdig, det er ganske lenge siden jeg har blitt såpass revet med av en bok.

Vil definitivt anbefale begge disse bøkene, som bør leses i rekkefølge, og håper Teige er i gang med å skrive flere bøker, for dette er en krimforfatter som fortjener mye mer oppmerksomhet enn hun så langt har fått.



fredag 24. juni 2011

Ut på tur.

Da skal man på tur igjen..

Sommeren er her, og tiden er inne for utflukter. Man drar til varmere strøk, eksotiske reisemål, flott skal det være.

Siste nye nå er pakketurer til Gaza.

Kanskje ikke så rart, med tanke på det flotte nye badelandet man har fått der nede, det er tydelig at noen har latt seg rive med, og ser for seg en avkjølende svømmetur, og kanskje en tur i vannsklie?





Selv to av våre folkevalgte har hevet seg på karusellen. Det høres jo litt spennende ut dette, man har jo ikke glemt hva som skjedde i fjor, da enkelte av pakketuristene ikke klarte å styre sin iver, og reint uforvarende kom til å stikke med kniv, slå med jernrør, samt slenge et levende menneske utover kanten, så vedkommende nesten slo seg i hjel. Uffda.

Men man tar jo ikke avstand fra den slags oppførsel selvsagt, slikt kan jo være en del av noens kultur, noen kan jo bli sure, kanskje (Gud forby!) til og med krenket av kritikk, men man håper jo på at det samme ikke vil skje i år også, man skal i alle fall selv gjøre sitt beste for å holde seg i skinnet, mer kan man vel heller ikke forlange?

Det å påstå at man skal ned med nødhjelp har man innsett at er en løgn ingen lenger vil gå på, men man gir da ikke opp av den grunn. Istedet er det ”den politiske betydningen” som er viktig i år. Akkurat det sier jo veldig mye… Man har sytt og klaget over at området ikke har hatt nok mat og andre viktige varer, til tross for at Israel har fraktet inn tonn på tonn med varer , og vi har sett bilde på bilde av butikker og markeder med en overflod av mat som underbygger det faktum at det er nok av det man trenger.

Og det man ikke trenger, nemlig raketter og våpen som kan skytes inn i Israel for å ramme og drepe tilfeldig, og som er hele grunnen til blokkaden av landet, er det ingen forståelse fra aksjonistene, eh unnskyld; pakketuristenes side for at Israel er nødt til å sørge for at ikke slipper inn i Gaza. For Hamas og hatet råder grunnen i Gaza, og mål nummer en er utslettelse av staten Israel, og alle jødene i området. Klart man må hjelpe til for at dette målet skal bli oppnådd!

Jeg gremmer meg over at vi har folkevalgte med så dårlig gangsyn. Selv i presidentskapet på Stortinget finner man fanatikere som egentlig har lyst å hive seg med på turen. Noen har tydeligvis gitt mannen beskjed om å holde seg i skinnet. Ikke så rart kanskje at SV havner under sperregrensen, med slike mennesker blant deres ledende representanter.

Sist flotilla endte med fordømmelse av Israel, selvsagt. Verden stod parat, som alltid, til å dømme nord og ned det eneste virkelige demokratiet i Midtøsten. I ettertid viste en britisk dokumentar at det var Israel sin versjon som var den korrekte, dessuten var aksjonen deres lovlig. Det var voldelige jihadister om bord som gikk løs på soldatene, som ikke hadde annet valg enn å forsvare seg. Og en del av jihadistene oppnådde også sitt mål, å bli martyrer, de antar altså at det er strake veien til Allahs unådige hånd, hva de vil der er for meg en gåte, men så har jeg heller aldri forstått meg på jihadister.

Jihadister og nyttige idioter er en farlig miks. At ikke de nyttige idiotene ser at de lar seg bruke er tragisk, at pressen ikke stiller de nyttige idiotene kritiske spørsmål er .. ikke uventet.

Da er vi klar igjen da, for Flotilla 2.0. Husk å ta med badehette.

torsdag 23. juni 2011

Fascinerende dyr.

Dyr er rare, jeg slutter aldri å undre meg over hva som foregår oppi hodene deres. 

Sauer er ålreite, og tenksomme dyr.

Sauer f.eks, der de står og ser på deg med alvorlig ansikt og store øyne, hva rører seg i de hodene der?
Katten, når man åpner døren og den lirer av seg en tiarde, lett irritert på vei inn, hva sier hun egentlig?
Kuen, når den står ute på jordet, momser på en gresstust og rauter høyt, hva prøver hun å fortelle verden?


Man vet da hvordan man gjør seg yndig for fotografen..

Og hvordan vet de hva de skal gjøre?

Fra pulten min på jobb ser jeg for tiden rett ut på et måkerede. Eller rede og rede, hva skal man kalle det, de har bare lagt eggene sine i en skråning, noen meter over veien.
Der ligger det nå en måke og ruger, time etter time. Og ikke bare en, de er to. Det er ikke noe «det er ikke mine egg» der i gården. Nei far stiller opp. Ikke ser jeg hvem som er hvem, men de bytter på å ruge. En ligger på eggene, så kommer den andre flygende og setter seg ned. Føler rugeren for det, så flyr så den avgårde, mens den andre legger seg på eggene. Det er morsomt å se når den legger seg ned, den rugger seg på plass, nedover eggene. Og så ligger den der, i vær og vind. En dag regnet det mye, men fuglen lå der, sammenkrøket i time etter time, hva tenkte den på da tro?

Av og til flyr begge vekk, hvordan vet de hvor lenge de kan være borte før eggene blir for avkjølte, har de noe begrep om tid?

Ikke mine måker, dette er Oslomåker, men det er i det minste måker.

Tenk den følelsen når du legger ditt første egg. En stor rund ball ligger plutselig der, hva ville din tanke vært? «Hm, jeg får legge meg på den ballen og bli liggende der i dager og uker, uansett vær, så får vi se hva som skjer?»
Mja... kanskje ikke?

En fugl har aldri lært av sine foreldre hva den skal gjøre, den kan jo ikke vite hva det egget er, så hva får den til å passe så godt på det?

Vi reflekterer vel sjelden over dette, for det er jo så vanlig, vi vet at det skal være sånn, men det er jo likefullt rart.

Det rareste er kanskje gjøken, som aldri har truffet sine foreldre, men likevel, den flyr sydover, til det samme stedet som foreldrene reiser til, hvordan i alle dager kan den vite hvor den skal?

Dyr er fascinerende. De tenker. De snakker.
Hva de sier vet vi ikke, hva de tenker vet vi heller ikke, men jeg skulle svært gjerne ha visst det.


Bergenshøner får en aha-opplevelse.

En liten bit av fornuften er ennå tilbake.

I Nederland har man i lengre tid prøvd å få fengslet politikeren Geert Wilders for hans negative uttalelser om islam. Man har brukt det man har av skitne triks, selvsagt har ikke norsk presse informert om dette, det skulle tatt seg ut!

I dag kom den gledelige, de fleste vil si "det skulle bare mangle!"-nyheten, at han var frikjent på alle punkt.
Vel er verden et galehus, men her og der finner man ennå ett og annet opplyst menneske, takk og lov.
Wilders slipper altså fengselsstraff, men hva hjelper det, når han på livsstid er truet, og må leve med beskyttelse, for å ha brukt det vi alle tar som en selvfølge, men som vi nå er i ferd med å miste, nemlig ytringsfriheten.
Han er en av de få modige, som snakker på vegne av oss alle, som snakker for de som ennå ikke har innsett problemet, som ikke vil innse problemet før det er for seint, og dessverre, det er mange av dem.
Han er en av de som ofrer seg. Som Ayaan Hirsi Ali, som Robert Redeker, Kurt Westergaard, og alle de som reiser seg og taler Mekka midt imot. Problemet er, slikt gjør man ikke ustraffet. Straffen er døden, men man kan være "heldig" og bli sittende lenge på dødscellen, men friheten har man mistet, for godt.



Like heldig var ikke Elisabeth Sabaditsch-Wolff fra Østerrike. Hvor utrolig det enn høres, ble hun dømt for å ha sagt, som sant er, at en 56 år gammel mann som gifter seg med en 9 år gammel jente, er pedofil. Det vil, i de aller fleste tilfeller, være konklusjonen ethvert noenlunde opplyst og oppegående menneske vil komme frem til, dog ikke, for alle del, om mannen er en forlengst avdød mann ved navn Muhammed. Da vil du altså kunne risikere straff!





Så kan man spørre seg, for femhundretusende gang, hvorfor ikke vår presse og våre politkere er opptatt av disse problemene.
Fortjener politkerne som ser vekk fra dette å bli gjenvalgt? Fortjener journalistene som ikke skriver om dette at man betaler penger for mølet de serverer oss i stedet?

Jeg mener nei.

Tenk deg om en gang til neste gang du står der med en avis i hånden, du finner sikkert noe bedre å bruke pengene dine på, en pakke tyggis for eksempel?

onsdag 22. juni 2011

En sterk historie

Bernt Jacob Oksnes skrev en gang historien "Den usynlige", om mannen som levde ensomt, døde ensomt, og ble begravet uten at noen kom i begravelsen hans.

Nå har Oksnes skrevet en ny gripende historie, om 17 år gamle Henriette som lever i en kropp som eldes alt for raskt.

Tenk om Dagbladet kunne gitt oss mer av dette, da ville avisen deres blitt verdt å lese.

Anbefaler alle å lese denne historien. Hverdagsproblemene blekner etter dette.

Foto: Dagbladet, Siv Seglem

Pat igjen.

Pat Condell  vet hvordan man ordlegger seg..

 

søndag 19. juni 2011

Sakte men sikkert er folk i ferd med å våkne opp.

Selv om pressen lenge tilsynelatende prøvde å legge lokk på saken, førte det at moren til 14 årige Eva (som tok sitt liv etter en gruppevoldtekt) gikk ut med saken, til at de fleste nå har fått med seg hva som har skjedd i Trondheim denne våren.

Nå har også moren til en annen jente, en 17-åring, gått ut og skrevet detaljert om overgrepet hennes datter ble utsatt for i april.

To saker er i ferd med å få et ansikt, plutselig er det noe mer enn den anonyme konstateringen av fakta på noen linjer i avisen, detaljer kommer frem, og ikke minst kommer det frem hvilke konsekvenser slike overgrep får for ofrene i ettertid, og for ofrenes familie.

I det siste tilfellet, hvor 17-åringen ble voldtatt av en person mens to kompiser var med fra starten, benyttet gjerningsmannen også anledningen til å torturere sitt offer, hun hadde et skadet ribbein, og da hun ba ham være forsiktig tok han i stedet og stakk fingrene inn der hun hadde vondt.

Hva rører seg inne i hodet på slikt avskum?

Samtidig leser vi at gjerningsmennene, som beskrives som arabiske, snakket bra norsk, men med tydelig aksent. De var velkledde og «kule». Det er altså ikke snakk om forvirrede nykommere fra langtvekkistan, men personer som har vært her en stund, som vet hvordan den norske kulturen fungerer, hvordan kan slike grusomme gjerninger da bortforklares og unnskyldes?
Svaret er enkelt, det kan ikke det.

Så kan man lese om hvordan  en somalisk kvinne beskriver sin tilværelse. Vold i hjemmet er vanlig, voldtekt er vanlig, å bli giftet bort i 14-års alderen er vanlig, kjønnslemlestelse er svært vanlig, er det så rart at en del menn fra slike kulturer, som er vant til å bruke vold og tvang, oppfører seg på samme måte også etter at de setter sin fot innenfor vårt lands grenser?

Selvsagt ikke, forakt for kvinner er de oppfostret med, og norske kvinner er selvsagt enda mindre verdt, der vi vandrer utildekket og usømmelige rundt som om det var vår fulle rett.
Er det uproblematisk å ikke sette grenser for hvor mange slike menn vi slipper inn? Er deres rettigheter verdt mer enn våre, vi som er borgere av dette landet skal måtte fire på våre rettigheter fordi andre, som ikke har noen tilknytting til landet skal få oppfylt sine? Skurrer det ikke bittelitt? Og i mange tilfeller er det ikke engang deres rettigheter, men deres løgner som får dem inn i landet, og som sørger for at de blir her.

Trøsten får være at Antirasistisk senter (ARS) er på saken. De jobber dag og natt for å bortforklare, tildekke og avlede, er man betalt av staten så er man betalt av staten. Det går jo helt feil vei dette, man skal jo bevise at det finnes så mye rasisme i Norge, så man kan sikre seg statstøtte videre fremover, og så ender det på denne måten, nei, og nei det var da ikke dette som var planen

Man hevder hardnakket, men helt uten bevis og belegg, at det i mørketallene, jo der befinner de etniske nordmennene seg. Hvordan kan man vite det, når det dreier seg om mørketall? All tilgjengelig statistikk viser at ikke-vestlige er overrepresentert innen ALLE former for voldtekt, hvilken overnaturlige kontakter er det noen har som kan hevde noe annet?
Og er det ikke grunn til å tro at det man bedriver mot fremmede kvinner på gaten, driver man også med innen husets 4 vegger? Jo, jeg vil nok tro det.


«(Det første tallet er prosentandel for gjerningsmenn med opprinnelse i Afrika og Asia, etnisk norske gjerningsmenns prosentandel i parentes):
Festrelaterte voldtekter: 38,8 prosent (32,7)
Relasjonsvoldtekter: 42,2 prosent (40,0)
Sårbarhetsvoldtekter: 60,9 prosent (34,1)
Overfallsvoldtekter: 100,0 prosent (0,0)
Annet: 54,6 prosent (45,5)

Og ikke bare det. I forhold til befolkningsandelen er det et faktum at ikke-vestlige menn er ekstremt overrepresentert når det gjelder alle kategorier av voldtekt:

Ifølge tall fra Oslo kommune over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Oslo i 2011, var det 30.080 personer med bakgrunn fra Afrika og 74.413 personer med bakgrunn fra Asia. Det er i alt 104.493 personer av totalt 599.230 innbyggere i hovedstaden, eller ca. 17,4% av folketallet.
Samtidig sier rapporten fra Oslo politidistrikt at tallene for 2010 viser at 19,7% av voldtektsmennene hadde bakgrunn fra Afrika, 15,1% fra Midtøsten og 14,1% fra Asia. Siden Midtøsten dels ligger i Afrika og dels i Asia, betyr det at 48,9% av voldtektene hadde gjerningsmann fra en av disse to verdensdelene.
17,4% av befolkningen står altså for 48,9% av voldtektene, hvilket er en voldsom overrepresentasjon:

Voldtektshyppigheten er mellom fire og fem ganger større hos gruppen av personer fra Afrika og Asia enn hos befolkningen forøvrig.

Så av de 100 som ifølge Amnestys politiske rådgiver blir voldtatt hver uke, er det stor sannsynlighet for at nesten 49 av dem blir voldtatt av en mann med bakgrunn fra Afrika eller Asia.
På spørsmål om etniske nordmenn er overfallsvoldtektsmenn, svarer Patricia Kaatee kjekt:
- Det vet vi ikke.
Joda, det gjør vi. Overfallsvoldtekter er den voldtektskategorien som har størst sannsynlighet for å bli anmeldt, og ifølge Oslopolitiets rapport står etniske nordmenn for null av slagsen – og har gjort det de siste tre årene. Ikke-vestlige menn regjererer den statistikken helt alene, altså til tross for at de bare utgjør 17,4 prosent av Oslos befolkning.»

Så kan man spørre seg hvor utbredt det er å anmelde voldtekt innen det muslimske miljøet, hvor det i følge en viss hellig bok ikke forekommer voldtekt innen ekteskapet, hvor mange kvinner er utsatt for kjønnslemlestelse, hvor andre igjen er utsatt for tvangsekteskap, eller for å virkelig ha kommet uheldig ut i livet, begge deler. Hva utsettes vel ikke disse kvinnene for, som aldri blir anmeldt?

Sa noen mørketall?
Jeg har mine tanker om hvor man finner flest av disse.

Man snakker om krigstraumer. Meg bekjent var det ingen oppblomstring av voldtekt i Norge under og etter krigen, samtidig ser man i hvor stor grad man i en del arabiske land bruker voldtekt som en måte å fornedre fienden og fiendens kvinner på, vi kan saktens begynne å lure på om vi er i krig.

I løpet av siste natt var det et voldtekstforsøk i Haugesund, som ble avverget av en annen mann som hørte skrik, to voldtektsforsøk i Oslo og en voldtekt i Holmestrand.

Det skal være en markering i Trondheim på tirsdag, mot vold og voldtekt. Der skal Rita Ottervik tale, kvinnen som trumfet gjennom å få et asylmottak i byen, mot mange andres protester.

Håper mange stiller på denne markeringenm og markerer sin avsky mot Ottervik og påpeker hennes ansvar. For det er politikernes ansvar det som nå skjer, og nå skal de stå der med krokodilletårene sine og score billige poenger på noe de selv har forårsaket

Noen eier virkelig ikke skam!

tirsdag 14. juni 2011

Pus har fine dager

Våren og sommeren er fine dager for pus. I alle fall i teorien. I praksis har man så langt i år ikke helt kommet skikkelig i gang med livsnytelsen, før neste regnbyge sørger for at en pjuskete og våt pus sitter jamrende på trappen og ber, nei man er vel mer ærlig om man sier krever, å få komme inn igjen.

Pus har lagt seg til den uvanen at hun vil ut klokken 5.. og inn klokken 6, om morgenen. Plutselig er det som å ha baby igjen, med nattevåk og remjing. Klokken 5 er det skraping på døren, og man får jo ikke fred før man slipper pus ut, og så står hun der da, under soveromsvinduet vårt en time seinere og vil inn igjen. Hrmpf!

Som husets herre sier, man må aldri begynne å regne på om det svarer seg å ha katt.

Men innimellom dukker det jo opp noen gode dager, hvor pus riktig kan kose seg, rulle seg i gresset, rulle seg på asfalten, jakte på fluer, og slappe av innimellom, jeg tok noen bilder av henne en slik dag, og her er de:

En liten jeger...



Prøver å finne stillingen.



Mja..litt mat først kanskje?



Noe der?



Eller der?



Hm, får heller prøve å finne stillingen igjen.



Sånn kanskje? Litt hardt..?



Søren og, denne puten er virkelig for hard ja.



Hva gjør jeg nå da?



Hva skuer mitt øye?



Dette må jeg sjekke ut.



Har du noe godt til meg?



Ikke om jeg prøver med mitt mest bedårende blikk heller? Nei vel, det blir opp klokken 5 som vanlig det da..

søndag 12. juni 2011

Mønsteret trer stadig tydeligere frem.

Jeg skrev denne for document.no angående fortvilelsen og sinnet mange, i alle fall noen, føler over dagens utvikling.

Takk til våre svikefulle politikere for å rasere våre døtres fremtid.

Mønsteret trer stadig tydeligere frem.

Edit:
Nå ligger det på Snaphanen og.

lørdag 11. juni 2011

Når prisen blir for høy.

Forrige uke skrev jeg om den fryktelige saken der en 14 år gammel jente tok sitt eget liv etter en gruppevoldtekt, men jeg nevnte ikke så mange detaljer om sted ol. med tanke på familien. Nå har familien gått ut og selv fortalt pressen om saken, i går kom det flere detaljer frem. Det er interessant å merke seg hvordan deler av pressen i løpet av dagen omsider våkner og gir saken en liten notis, mens andre, som Dagbladet, ikke en gang nevner saken. De fokuserer derimot videre på sine høyt prioriterte kjendisnyheter som om ingenting har skjedd, jeg kjenner at jeg skammer meg på deres vegne.

Vil anbefale å lese den velskrevne Hagelangs, skrevet av en som en gang gikk på samme skole som den døde jenten, og hans tanker om dagens utvikling.

Politisk innkorrekt har også skrevet om saken.

Måtte Eva aldri bli glemt. Hun betalte den høyeste prisen.

onsdag 8. juni 2011

Sinte fugler

Gjøk og sisik, trost og stær.. hvem vet, var de sinte tro? Sangen sa liksom ikke noe om det.

Jeg har involvert meg i sinte fugler. Jeg lastet ned "angry birds" på mobilen, og den som ble hektet på sinte fugler det var meg.



Konseptet er enkelt men genialt, man drar i en slags sprettert, og vips fyker den røde, blå, gule, hvite eller svarte fuglen av gårde og målet er å treffe noen grønne griser, eventuelt et byggverk rundt grisene, for de grønne grisene må utslettes før man kommer seg videre til neste nivå. Ja man saktens spørre: "Hvor er dyrebeskyttelsen..?"



Hvordan kan det ha seg at man kan bli hektet på slikt?
Aner ikke, men det funker.
Nå har jeg skutt fugler, bommet, truffet og bommet i noen uker, og det rare er at man blir jo ikke lei heller.
Stadig nye utfordringer...

Et par ganger har det låst seg helt, jeg kommer ikke videre, men da har jeg heldigvis en datter med ekstremt talent for fugleskyting, overlater jeg mobilen til henne en liten stund er saken løst, og jeg.. kremt, er på neste nivå.

Sånn går no dagene.

Hm.. den grønne der har jeg aldri sett før...

tirsdag 7. juni 2011

Lenge leve idiotene, tydeligvis.

Verden er full av idioter, som tror at verden er full av idioter.
De førstnevnte liker å sende mail. Det er jo svært så hyggelig av dem.
Jeg har en hotmailkonto jeg ikke er innom så veldig ofte, men i dag sjekket jeg den, og tror dere ikke jeg hadde fått hele tre mailer om at jeg hadde vunnet STORE pengebeløp?
Noen av oss er bare så utrolig heldige altså!

Her er hele mail nummer 1, veldig informativ og tillitvekkende, det står ikke engang avsender, klart man hiver seg rundt og svarer på denne. Klart det at skal man gi vekk såpass mye penger så kan man ikke ta seg bryet med å kaste tiden vekk på å skrive utdypende mailer.


Your Email I.D have just Won a Sum payout of £850,000.00 GBP.

You are to contact Dr Terry Williams for claim via email for more information:
Full Name:........
Address:..........
Sex:............
Age:..............
Gender:..............
Occupation:..........
Phone:...............

Og her er hele nummer to. Smartingene skal visst ha det til at vi allerede har hatt kontakt, og at de svarer meg tilbake, skal si noen har pågangsmot...

Re:OXFAM GB® United Kingdom,have awarded you with £850,000.for more info
confirm that you own this 
email account.

Og her er den siste, her har de faktisk flottet seg med litt rød skrift innimellom, og summen er enda høyere, tyder vel på at det er denne jeg bør velge å svare på, de har jo til og med tatt seg bryet med å signere mailen... Og det er jo det nasjonale lotteriet i UK, så det kan vel ikke være noe muffens da, eller?

Litt rotete tegnsetting, men såpass får man vel bære over med.

UK National lottery Promo. Congratulate your E-mail have won you the sum of One Million Pounds [£1,000,000.00] to claim your prize. Contact your Agent Barrister Kenny Brown via E-mail:  barr-kennybrown001@j-mail.info  Call: +4470 1114 8566. Contact him, with your, Serial No’s/N-472-9768-79.

(Only e-mail sent here  barr-kennybrown001@j-mail.info  will be acknowledged).

Best Regards,
Online Co-ordinate
Mrs. Kalantarian Enayatallah.

Kjære vene. Hva driver disse toskene med, finnes det virkelig mennesker der ute i den store verden som svarer på slikt som dette fremdeles og som er villig til å betale penger til disse svindlerne?

Jeg blir bare så lei, vær nå i det minste litt kreative da, dette er jo svindel fra forrige årtusen, ingen går på dette lenger, vennligst spar innboksen min, kjære idioter.

Dere får definitivt ingen bonuspoeng for kreativitet.

mandag 6. juni 2011

Nær-døden opplevelser.

Jeg kom tilfeldigvis til å se Schrødingers katt i forrige uke, det var et program om nær-døden opplevelser. Veldig interessant!
Programmet tok for seg opplevelsene til mennesker som hadde dødd, men var vekket tilbake til livet. Det var forskjellige typer mennesker, noen var troende andre var ikke, men en ting som var felles for dem alle var at etter denne opplevelsen så endret de personlighet. Man ser på livet med helt nye øyne etter en sånn opplevelse tydeligvis.

Og opplevelsene var veldig like for de forskjellige personene. De opplevde at de svevde oppunder taket i rommet ( dette var hendelser som hadde skjedd på sykehus, når hjertet var stoppet, og man derfor ikke kan ha noen hjerneaktivitet i følge legene) De så ned på kroppen sin og det som skjedde der, de så leger og pleiere jobbe med å få liv i dem igjen, noen passerte så gjennom en tunnel og opplevde et praktfullt lys og en voldsom lykkefølelse, og noen opplevde å se livet passere revy, men de så ikke bare livet som de selv hadde levd det, men oppfattet også følelser de hadde skapt hos andre på grunn av sin oppførsel.

Noen opplevde et stort dilemma når det kom til å måtte velge om de ville gå tilbake til livet eller bli i den nye tilværelsen, en kvinne traff sin avdøde mor, men samtidig så var tanken på å forlate sønnen uutholdelig, så selv om det var et vanskelig valg ble det til at hun vendte tilbake til livet. De som hadde vendt tilbake til livet angret ikke på det, men de fryktet heller ikke døden.

Noen opplevelser var ganske spesielle, blant annet var det en blind kvinne, som for først gang i sitt liv opplevde å se etter at hun var død. Det må ha vært litt av en opplevelse.

En annen person som hadde cerebral parese og som hadde en hånd han aldri hadde kunnet strekke ut fingrene på, opplevde at han kunne strekke ut fingrene etter å ha våknet opp igjen fra denne tilstanden.

Hva skal man tro? Skeptikerne fnyser på nesen, men det er helt klart et fascinerende og interessant tema som det nå forskes videre på, blant annet har de begynt å legge bilder øverst på skap og hyller på rom på sykehus, så man kan sjekke om personen virkelig har «svevet» der oppe og sett ned ved å spørre dem ut om disse bildene.


fredag 3. juni 2011

Vi ofrer våre døtre på multikulturens alter

Voldtektsepidemien er tydeligvis over oss, omtrent hver dag nå leser man om stadig nye overfall mot norske kvinner, og i så godt som alle overfallsvoldtektene kommer det frem, i en bisetning på slutten, hvis det i det hele tatt nevnes, at gjerningsmannen, eller gjerne mennene, er av utenlandsk opprinnelse.
Det har vært flere tilfeller i Oslo bare siste uken, det har vært 5 overfallsvoldtekter, eller forsøk i Trondheim de siste to månedene, og i dag var det en i Arendal, med tre menn involvert.
Skal dette nå også i vårt land, som det lenge har vært i Sverige, bli dagligdagse nyheter som ikke lenger får oss til å heve et øyenbryn en gang? Og som pressen legger lokk på og prøver å kamuflere?

NEI!! Ikke på vilkår om vi skal finne oss i dette, jeg er så rasende nå at det er rett før blodtrykket tar knekken på meg.

Den mest groteske av alle nyhetene i det siste for min del var da jeg leste at en 14 år gammel jente som var voldtatt i vår av tre menn (antagelig av somalisk opprinnelse) nå ikke orket mer, hun tok nylig sitt eget liv. 
En 14 år gammel jente! 
Frarøvet livet grunnet uansvarlig politikk. Våre ungjenter tvinges til selvmord, på grunn av våre udugelige, løgnaktige og onde politikere. Jeg mener de er tvers igjennom onde, som ofrer unge norske jenter for sin heslige og uforståelige drøm om å rasere vårt samfunn, ved å slippe inn det som måtte finnes der ute av kriminelle, uten å i det hele tatt engang å prøve å ha en kontroll med hvem man slipper inn og hva de så bedriver. Menn som hater kvinner, men som mener de har rett til å ta seg til rette, grunnet ukultur og forkvaklet religiøs bakgrunn.

Saken om den 14-årige jenten kan man kun lese om i kommentarfelt og diskusjonstråder på nettet. Den er vel kjent i byen hun kom fra, det hevdes også at representanter fra det somaliske miljøet oppsøkte jenten på skolen for å få henne til å trekke anmeldelsen, det er så man knapt tror hva man leser.

Og dette er på samme måte som det Julia Cæsar i Sverige kaller et politisk mord, politikerne sitt ansvar.

Det er en UANSVARLIGHET man som foreldre ville fått barnevernet på nakken for. Det er en UANSVARLIGHET man som bonde ville blitt fratatt retten til å ha dyr for, man slipper ikke ulveflokker inn i sauefjøset. Men som UANSVARLIG politiker i dette landet er det bare å smile, mumle, gå tur med anden sin, og skrive løgnaktige leserbrev hvor man stempler ansvarlige mennesker som befengt med fobier, eller andre nedlatende ord og vendinger, om man er så syndig at man er bekymret for sine barns, først og fremst døtres (som jeg personlig har tre av) fremtid.
Hvor mange døtre har du Trine Skei Grande?

Nylig ble det lagt frem en forskningsrapport om voldtekt. Den så på bakgrunnen for voldtektene i Norge. Det er merkelig å se hva pressen, eller skal vi kanskje kalle det «pressen» klarte å konkludere med ut i fra denne. Aftenposten skrev først som sant var, og som det kom frem i rapporten, at utlendinger var overrepresentert når det gjelder alle former for voldtekt, men plutselig var teksten endret til «Ny seksualkultur skaper overgrep». Noen som hadde en dårlig dag på jobben i den redaksjonen antagelig, her ble det nok refs.

«Den typiske gjerningsmann har utenlandsk bakgrunn og er i 20-årene. Det typiske ofret derimot er en norsk kvinne i samme alder.
65 prosent av alle de utpekte gjerningsmennene har ikke-norsk bakgrunn. Noen av dem, er andregenerasjons innvandrere og er født og oppvokst i Norge, mens andre er utenlandske statsborgere. (En utlending er her regnet som utenlandsk statsborger, eller 1 og 2 generasjons innvandrere).
Når det gjelder voldtektsofrene er 70 prosent norske, og de aller fleste er jenter.»
Det kommer også frem at i Oslo skjer de fleste voldtektene påGrønland.

Sverige, vi er i ferd med å ta opp konkurransen med dere, det ville da være for ille å la dere trone alene der oppe på voldtektstoppen.

Hva er målet Jens, førsteplassen?