Litt av hvert

Dette blir litt av hvert. Bildene mine, meningene mine, ting som interesserer meg, provoserer meg eller engasjerer meg.



lørdag 8. januar 2011

En dårlig start..

Jeg hadde et lite håp om et godt nytt år.
Jeg tenkte at om jeg gjorde mitt, så kunne andre gjøre sitt, så kunne vi kanskje ta et skritt i riktig retning.

Men det strandet på startstreken, allerede ved midnattsmessen nyttårsaften var blodbadet i gang, det er kopterne som skal få gjennomgå nå, en koptisk kirke i Egypt ble utsatt for et terrorangrep, og over 20 mennesker døde.
Kopterne er nå lagt for hat av Al Quaida, uvisst av hvilken grunn, annet enn at de er kristne, men det er tydeligvis nok.
Vi kunne før jul lese om at de var truet i Sverige, nå er de også truet i andre land, som Italia.

Og i Danmark blir kristne irakere nå truet til å konvertere til islam.

Så ble den pakistanske guvernøren Salman Taseer drept av sin egen livvakt. Hans forbrytelse var å ønske å gjøre noe med de horrible blasfemilovene i Paksitan, som ville føre til dødsstraff over den kristne kvinnen Aisia Bibi.
Og morderen er stolt over sin ugjerning, og han hylles som den helten man tydeligvis blir i den slags land av den slags handlinger.

Et annet absurd utslag av Pakistans blasfemilov er en lege som ble tiltalt for blasfemi for å ha hevet et visittkort i bosset, fordi navnet som stod på kortet og tilhørte en agent for et legemiddelfirma, var Muhammed.
Nei, det er faktisk ikke en spøk.

Pakistan er et land som stadig oftere utpeker seg i negativ retning, både landet, men også landets utflyttede innbyggere i vesten.

Systematiske og planlagte overgrep mot engelske jenter er et problem i England som man prøver å legge lokk på, fordi gjerningsmennene nesten utelukkende er av utenlansk opprinnelse, og ofte fra land som Pakistan.
"Bare siden august 2010 er 22 pakistanske menn funnet skyldig og dømt for systematisk grooming og seksuelt misbruk av mindreårige jenter, men eksperter hevder at de kjente sakene bare representerer en brøkdel av det siste tiårets “tidevannsbølge” av lignende saker i Midt- og Nordengland"

Den svenske skribenten Julia Cæsar har skrevet en lang kronikk, hvor hun henviser til noen utsagn som jeg mener er verdt å merke seg.
Det hjelper ikke at den store tause majoriteten er fredelige, når de ikke markerer sitt syn, og våger å stå opp for sine meninger.

”Vi trodde att nazisterna bara var en samling dårar. Så majoriteten lutade sig bara tillbaka och lät allting hända. Innan vi visste ordet av ägde de oss, vi hade förlorat kontrollen, och världen störtade samman. Min familj förlorade allt vi ägde. Jag hamnade i ett koncentrationsläger, och de allierade förstörde mina fabriker.
I dag får vi höra om och om igen att islam är fredens religion, och att den stora majoriteten muslimer vill leva i fred. Det kanske är sant, men det är fullständigt irrelevant. Det är meningslöst fluff, avsett att få oss att må bättre och förminska bilden av de fanatiker som härjar i världen i islams namn. Det är ett faktum att det är fanatikerna som styr islam. Det är fanatikerna som marscherar. Det är fanatikerna som för vart och ett av de 50 väpnade krig och konflikter som pågår i världen. Den ”fredsälskande” majoriteten tiger.”

”Historiska lärdomar är ofta ofattbart enkla och burdusa. Ändå missar vi ofta det mest grundläggande i dem. Fredsälskande muslimer har gjorts irrelevanta av fanatikerna. Fredsälskande muslimer blir våra fiender om de inte höjer sina röster och säger ifrån. Annars kommer de, precis som i Tyskland att vakna en dag och upptäcka att fanatikerna äger dem och att världens sammanbrott har börjat. Fredsälskande tyskar, japaner, kineser, ryssar, rwandier, bosnier, afghaner, irakier, palestinier, somalier, nigerianer, algerier och många andra har dött på grund av att den fredsälskande majoriteten inte öppnade munnen förrän det var för sent. När vi får det avslöjat för oss måste vi se den enda grupp som räknas: fanatikerna som hotar vårt sätt att leva.”(Why the Peaceful Majority is Irrelevant, Israel National News 18 mars 2007.)

Hege Storhaug har skrevet en svært bra kronikk som hun har fått usedvanlig gode tilbakemeldinger på i Aftenposten.

Her skriver hun blant annet dette:
«Men det er ikke terror som er vårt samfunns største trussel. Terroristene er få. Islamistene er ikke få. Islamistene er en stor voksende gruppe som søker en verdimessig omveltning av samfunnet vårt. De organiserte islamistene vinner særlig terreng blant de yngre. Tre undersøkelser er verdt å nevne her: blant tyske muslimer i 15-årsalderen mener 40 prosent at islam er viktigere enn demokrati, mens 37 prosent vil at sharialover skal gjelde for Europas muslimer. I Storbritannia mener 28 prosent av samtlige muslimer at de britiske øyene skal underlegges sharia. Dette er dog mer alvorlig: ”Bare” 17 prosent av de over 55 år har sharia som mål, mens hele 37 prosent av britiske muslimer i alderen 16 – 24 år omfavner sharia, Så til det aller mest skremmende, og som leder tankene tilbake til Islam Net ved HiO: blant muslimske britiske universitetsstudenter ønsker 40 prosent ”sterkt eller rimelig meget” at sharia innføres. En av tre mener det er legitimt å drepe i islams navn.

Fremdeles er det politiske lederskapet i Norge låst fast i antakelsen om at utdanning og arbeid skaper integrering. Bildet er heller tvert om: det er blant de velutdannede man særlig finner radikale holdninger. Ja, utdanning er bra, men ingen integreringsgaranti, vitterlig en dyster erkjennelse. De velutdannede er ofte meget bevisste sin muslimske annerledes identitet, og de jobber aktivt for å utsondre muslimer ytterligere fra det nasjonale verdifellesskapet.»

Når det kommer til det elskelige og sjarmerende ordet islamofobi, som enkelte i sin iver etter å bevise sin mesterlighet i hersketeknikk strør om seg med, som brødsmuler fra en pensjonist til duene, så leste jeg noe interessant om opphavet til dette ordet.:

«På slutten av 1970-tallet oppfant iranske fundamentalister begrepet «islamofobi», et ord konstruert som en analogi til «xenofobi», altså fremmedfrykt. Hensikten med dette ordet var å erklære islam for ukrenkelig. Enhver som krysser denne grensen anses for å være rasist.»

«Men en trosbekjennelse har ikke mer til felles med rase enn med sekulær ideologi. I likhet med kristne kommer muslimer fra den arabiske verden, fra Afrika, Asia og Europa, akkurat som marxister, liberale og anarkister kommer allestedsfra. I et demokrati er ingen forpliktet til å like religion, og inntil det motsatte er bevist har de rett til å betrakte den som bakstreversk og villedende. Hva enten du finner det legitimt eller absurd at noen betrakter islam med mistenksomhet — slik de en gang gjorde med katolisismen — og avviser dens aggressive omvendelsesiver og krav på å besitte den totale sannheten, har dette ingenting med rasisme å gjøre.
Snakker vi om «liberalfobi» eller «sosialistfobi» hvis noen tar til motmæle mot fordeling av rikdom eller markedsdominans?»
Så neste gang noen prøver å kneble debatten ved å dra frem dette ordet uten mening, så kan du fortelle vedkommende hvem det er som fant det opp, og ønsker de likevel å niholde på det, så finner du sikkert noen andre du kan diskutere videre med, for islamofob-entusiastene er rett og slett ikke verdt å bruke mer tid på.

 Sånn er det rett og slett med den saken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar