Litt av hvert

Dette blir litt av hvert. Bildene mine, meningene mine, ting som interesserer meg, provoserer meg eller engasjerer meg.



torsdag 11. november 2010

Dårlige venner og gode fiender.

For en ukes tid siden ble det stor ståhei, da TV2 «avslørte» at USA hadde drevet det man kalte «hemmelig overvåking»her til lands.
De hadde gjort det overgrepet det er, å prøve å finne ut hvem de var, personene som stod med hatske tilrop, kastet stein, eller på annen måte viste sin avsky eller sitt hat mot våre allierte, og redningsmenn under krigen, USA.

Skrekk og gru for noen uhyrligheter! Tenk at de tok bilde av demonstrantene på åpen gate, og registrerte hvem de var!

«Alle» (med unntak av meg tydeligvis) har reagert med sjokk og vantro på dette, kan man høre og lese. Man trives best i flokk må vite.

Så var det en reportasje på nrk sist lørdag, en «avsløring», angående imamer sendt fra Iran, og som oppfordrer til hat og vold mot vesten via moskeer i Norge.
Hvorfor er jeg ikke forundret over reaksjonene på denne avsløringen?
Selvsagt fordi vi alle må forstå at man ennå ikke er kommet over sjokket fra den forrige avsløringen, her kommer de på løpende bånd, i et tempo som gjør at man mister munn og mæle, og ikke gjenvinner det før neste store avsløring avdekkes.

For hvilke andre grunner kan det være til den store TAUSHETEN?

For å sitere Ragnar Ulstein:

«Av Oslo’s 73 ambassadar er det to som er mål for ein velkjent fredselskande flokk i Oslo. Dei to er ikkje ambassadane til Iran eller Sudan, ikkje Cuba og Sri Lanka, ikkje Kina og Russland. Eller Venezuela og Syria. Dei utvalde mål er ambassadane til to demokratiske statar, den amerikanske og den israelske ambassade.
Mellom ambassadane som det er fredfullt rundt, er dei som representerer ein aller annan type diktatur. Av grunnar som kan vere vanskeleg å forstå, marsjerer demonstrantar sjeldan mot ambassadar til land som Kina, der årets nobelprisvinnar sit i fengsel, eller mot Iran som praktiserer dødsstraff med steining, eller Egypt, der dei kristne kopterar blir forfølgde. Nei, den vanlege løypa går mot USA-ambassaden eller den israelske. Slik har protestflokken halde på i mange år.
Folkemordet i Sudan, som har gått føre seg i år etter år, har ikkje skapt trengsel framfor Sudans ambassade, okkupasjonen av Tibet heller ikkje framfor Kinas ambassade, ikkje den russiske framferd i Tsjetjenia, mot Russlands ambassade. Cubas overgrep i mannsaldrar mot opposisjonelle har ikkje drege protestungdommen til Cubas ambassade.
Verda er stor og her skjer hyppige overgrep i regi av despotiske styresmakter. At Iran held fram å dømme folk til døden ved steining, for at dei skal dø sakte, og at presidenten erklærer at staten Israel skal utslettast, fører ikkje til samanstimling framfor den iranske ambassade.
For demonstrasjonsgjengen er løypene til USA’s og Israels ambassader velbrukte. Det er så å seie normalen. Normalt også at NRK grundig dekker demonstrasjonane Det er ei slags symbiose. Ikkje slik at den eine – NRK – lever av den andre, men at NRK sørger for publisiteten for dei på gata, og held dei i live, og til gjengjeld får ferskt stoff til sendingane sine.

I 1930-åra, da Hitler og Stalin kvar for seg hadde planar for sitt Europa, vart Storbritannia sett på som den sterkaste hindring. Derfor demonstrerte forvirra fredselskande ungdom fram for britiske ambassadar. Der var dessverre ingen israelsk ambassade då, men der var jødar i Europa, som det også fanst planar for. Utan å ha staten Israels ”brotsverk” som påskot vart som alle veit, og mange har gløymt, 6 milllionar jødar til slutt drivne i døden.
I dag skjuler antisemitten seg som kritikar av Israel, derfor er løypa til Israels ambassade uvanleg hardtrakka
Det er betente tider.
Det kan tenkjast at midt i denne profesjonelt rasande protestflokken ved dei to ambassadane skjuler det seg ein og annan terrorist som vil observere sitt mål. Det er vel slike den amerikanske ambassaden gjennom sine lokalkjente norske expolitifolk ser etter. Ambassaden har god grunn. Al Quaidas folk sprengde i 7. august 1998 dei to amerikanske ambassadane i Kenya og Tanzania i lufta, med store tap av menneskeliv.
Oslo’s demonstrasjonsgjeng - er gamle kjente for amerikanarane og for oss, takka vere norsk fjernsyn..
Alle aviser veit kva folk ambassaden er på vakt mot., NRK’s dyktige medarbeidarar veit det. Utanriksminister Jonas Gahr Støre veit, NUPI-direktør Jan Egeland veit. Men alle let som dei ikkje veit, og er sjokkerte.
Dette er i sanning betente tider..
Som tidene var i 1930-åra. Ikkje så få av dei som då skulle vite, skapte tvert om mistru til Storbritannia, den makt som skulle berge oss om vi kom i ulykke. Nå er USA i førarstolen, og har lenge vore det fremste terrormål. Men USA, som ein flokk nordmenn elskar å hate, er den makt som skal berge oss, om landet vårt på nytt kjem i nød.
Ragnar Ulstein»

Nei ingen grunn til uro, har man bare styr på vennene sine, trenger man da ikke bekymre seg for hva ens fiender holder på med.

Og, før jeg glemmer det: Vi må jo huske å gratulere Saudi-Arabia med deres plass i ledelsen for FNs nye organisasjon for ivaretakelse av kvinners rettigheter.

Det var fortjent, nå er vi alle beroliget over at kvinners rettigheter vil bli ivaretatt som seg hør og bør verden over.

Lykke til med jobben, vi har tillit til dere!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar